Et lykkelig øyeblikk

I dag har jeg lyst til å fortelle om noe merkelig som skjedde en av mine klienter her om dagen. Hun har en svakhet for sjokolade (noen som kjenner seg igjen, hehe…), og nå satt hun der og så på en fristende uåpnet og deilig sjokolade-eske på kjøkkenbordet. Hun hadde nettopp mottatt en tekstmelding som fikk henne til å føle seg helt bånn. Han var ikke interessert! Tårene presset på. Hun kjente at hun kom til å åpne sjokolade-esken, og hun kjente at hun kom til å spise opp alt sammen. Hver smitt og smule. Hun følte seg tykk, dum og verdiløs. Det spiller ingen rolle om du er flink eller ikke flink, hvisket en stemme inni henne. Du får deg aldri noen kjæreste likevel.

Heldigvis hadde hun vært på kurs hos meg og klarte å reagere i tide. Plutselig sto hun nede hos bakeren på hjørnet med sjokolade-esken: Liker du sjokolade?

Jo, bakeren elsket sjokolade, han. Og neste dag da hun gikk innom for å kjøpe brød, lyste han opp i et stort smil. Sjokoladen hadde vært SÅ god! Klienten min kjente hun ble varm om hjertet. Tenk at hun hadde greid å glede noen! Og plutselig kjente hun at hun egentlig ikke var så interessert i han dustetypen fra sms’en likevel. Han kunne bare ha det så godt! Faktisk hadde han gjort henne en tjeneste ved å trekke seg.

Det var et lykkelig øyeblikk, fortalte hun meg og smilte.

Det merkelige med denne historien er egentlig ikke det at hun opplevde å greie å ta kontrollen - selv om det er kjempestort i seg selv, men alt det andre hun ikke hadde regnet med. For ikke bare hadde hun gjort en annen glad, hun kurerte seg selv for kjærlighetssorgen og ble glad igjen selv også. Og så var det en tredje person som ble glad, og det var meg. For ikke noe er bedre enn å oppleve at klienter klarer å sette kurslærdommen ut i praksis!